Kaiprosjektet
Dagens kaikonstruksjon:
Eksisterende kaier trenger utbedringfor 25-30 mill. Hurtigbåtkaia (kai 4 og 5) er en bjelke- og platekonstruksjon i betong fundamentert på pæler, og her er det nødvendig med mekaniske reparasjoner. Hurtigrutekaia (kai7) består av armert betongplate fundamentert på søyler. I bakkant er plata lagt opp på den gamle dampskipskaia. Cruisekaia (kai 8) består av dampskipskaia og en plate- og søylekonstruksjon i betong. Tilstanden er så dårlig at hele kaia må totalrenoveres i løpet 1-2 år.
Teknisk hensyn:
Fundamentet i de nye kaiene bygges som spuntkaier, kledd med fiberduk. Spuntkai er en kai bestående av en ytre vegg av sammenføyde stålelementer som er rammet ned i løsmasser i havbunnen. Spunten består av 0,5-0,7 m brede stålplater som kobles sammen i et not-/fjærsystem. Spunten slås ned med et lodd på mudringslekteren. Spunt er hensiktsmessig for å lagre forurensede masser. Løsmassene ventes å konsolideres relativt raskt. Deretter støpes toppen av kaikonstruksjonen med belegningsstein og andre materialer på toppen, i henhold til utomhusplanen. Kotehøyde kai er +2,5m. Kotehøyde er i denne sammenheng sjøkartverkets høyde i forhold til havnivå. Kotehøye 2,5 meter innebærer høyde over middelvannstand, det vil si middelberegning melom høy-/lavvvann. Kotehøye blir negativ når du går under havnivået, for eksempel mudring ned til kotehøye minus 8,5. Høyden kan kan tillates økt 20 – 40 cm om nødvendig av hensyn til økt havnivå.
Flo/fjære i anleggsperioden:
Cellene fylles med mudringsmasser mens vannstanden er lavere enn toppen av cellen. Vannstanden senkes ved å pumpe vann fra cellene til sedimentasjonsbassenget. Det vil være lite bevegelse i vannet inne i cellene, slik at partikler i vannmassene sedimenteres og synker til bunnen. Ved flo vil tidevannsnivået bli høyere enn cellespunten og sjøvann vil komme inn i cellene. Dette fører ikke til oppvirvling av sedimentene som har lagt seg på bunnen. Av den grunn vil det ikke være partikler igjen i vannmassene som vasker over spunten. Dette er en del av anleggsfasen slik at det er tatt høyde for disse forholdene. Det er etablert et siltskjørt rundt deponiområdet som skal fange opp søl i anleggsfasen. Etter at deponering av mudringsmasser i cellene er avsluttet, vil det bli mudret mellom deponiet og siltskjørtet.
Dersom partikler slippes ut forbi siltskjørtet som er rundt deponiområdet, vil vannet tilslammes og turbiditetsmålingene vil overstige grenseverdiene slik at mudringsfartøyet mottar en alarm. I følge prosedyrene skal arbeidet stanses til feilen er utbedret.
Tekniske konsekvenser:
Miljøprosjektet vil bidra til helt nødvendig rehabilitering og oppgradering av kaikonstruksjonene ved Prostneset. Nye fundamenter og fronter vil være tilpasset moderne skip hvor fortøyningskreftene er store. Skip opptil 85.000 tonn vil kunne legge til ved kaia, mens større skip må henvises til Breivika. Samfunnsøkonomisk er det positivt å slå sammen arbeidet med etableringen av deponi og kaiutvidelse.
Eksisterende kaier trenger utbedringfor 25-30 mill. Hurtigbåtkaia (kai 4 og 5) er en bjelke- og platekonstruksjon i betong fundamentert på pæler, og her er det nødvendig med mekaniske reparasjoner. Hurtigrutekaia (kai7) består av armert betongplate fundamentert på søyler. I bakkant er plata lagt opp på den gamle dampskipskaia. Cruisekaia (kai 8) består av dampskipskaia og en plate- og søylekonstruksjon i betong. Tilstanden er så dårlig at hele kaia må totalrenoveres i løpet 1-2 år.
Teknisk hensyn:
Fundamentet i de nye kaiene bygges som spuntkaier, kledd med fiberduk. Spuntkai er en kai bestående av en ytre vegg av sammenføyde stålelementer som er rammet ned i løsmasser i havbunnen. Spunten består av 0,5-0,7 m brede stålplater som kobles sammen i et not-/fjærsystem. Spunten slås ned med et lodd på mudringslekteren. Spunt er hensiktsmessig for å lagre forurensede masser. Løsmassene ventes å konsolideres relativt raskt. Deretter støpes toppen av kaikonstruksjonen med belegningsstein og andre materialer på toppen, i henhold til utomhusplanen. Kotehøyde kai er +2,5m. Kotehøyde er i denne sammenheng sjøkartverkets høyde i forhold til havnivå. Kotehøye 2,5 meter innebærer høyde over middelvannstand, det vil si middelberegning melom høy-/lavvvann. Kotehøye blir negativ når du går under havnivået, for eksempel mudring ned til kotehøye minus 8,5. Høyden kan kan tillates økt 20 – 40 cm om nødvendig av hensyn til økt havnivå.
Flo/fjære i anleggsperioden:
Cellene fylles med mudringsmasser mens vannstanden er lavere enn toppen av cellen. Vannstanden senkes ved å pumpe vann fra cellene til sedimentasjonsbassenget. Det vil være lite bevegelse i vannet inne i cellene, slik at partikler i vannmassene sedimenteres og synker til bunnen. Ved flo vil tidevannsnivået bli høyere enn cellespunten og sjøvann vil komme inn i cellene. Dette fører ikke til oppvirvling av sedimentene som har lagt seg på bunnen. Av den grunn vil det ikke være partikler igjen i vannmassene som vasker over spunten. Dette er en del av anleggsfasen slik at det er tatt høyde for disse forholdene. Det er etablert et siltskjørt rundt deponiområdet som skal fange opp søl i anleggsfasen. Etter at deponering av mudringsmasser i cellene er avsluttet, vil det bli mudret mellom deponiet og siltskjørtet.
Dersom partikler slippes ut forbi siltskjørtet som er rundt deponiområdet, vil vannet tilslammes og turbiditetsmålingene vil overstige grenseverdiene slik at mudringsfartøyet mottar en alarm. I følge prosedyrene skal arbeidet stanses til feilen er utbedret.
Tekniske konsekvenser:
Miljøprosjektet vil bidra til helt nødvendig rehabilitering og oppgradering av kaikonstruksjonene ved Prostneset. Nye fundamenter og fronter vil være tilpasset moderne skip hvor fortøyningskreftene er store. Skip opptil 85.000 tonn vil kunne legge til ved kaia, mens større skip må henvises til Breivika. Samfunnsøkonomisk er det positivt å slå sammen arbeidet med etableringen av deponi og kaiutvidelse.
